Når flammene dør

Reportasje om Sarpsborg brannvesen, publisert i Sarpsborg Arbeiderblad 22. juni 2013

Sarpsborg brannvesens hverdag handler om mye mer enn å slukke flammer.

Klokka nærmer seg halv sju fredag morgen. Det ene vaktlaget ved Sarpsborg brannstasjon er i ferd med å pakke sammen utstyret etter en storbrann i sentrum.

Fem timer tidligere gikk alarmen om bygningsbrann. Da brannmannskapene var på plass, var det full fyr i bygget. Nå samles brukte slanger, røykdykkerpakker og annet utstyr bak på planet i pickupen.

Det damper fortsatt litt fra bygget. Og én slange, som er koblet til i en kum litt lenger borte i gata, blir liggende igjen i tilfelle det skulle bli behov for å spyle på litt ekstra vann i løpet av dagen. Men det meste av utstyret ligger trygt på lasteplanet, og mannskapet kan sette kursen tilbake til stasjonen, hvor de ikke rekker stort annet enn å få rygget bilene inn i hallen, skifte klær og legge brannklær til vask. For klokka har blitt sju, og neste vaktlag står nå klare til å overta.

FROKOST: Ved ni-tiden er det frokost på stasjonen. Under frokosten går praten i alt fra nyheter og kameratslig spøking, til å løse verdensproblemer. Her er det Truls Utne, Jon Hansen, Per Olav Olsen, Tommy Ahmad, Jesper Carlander, Jon Vidar Mathisen og Ole Petter Hansen som inntar frokosten.

FLAMMEHAV: I en øvingscontainer på flyplassen i Rygge får mannskapene kjent på varmen fra flammehavet. Det er oghså en god mulighet for å trene på slokketeknikker.

Samling i TV-stua.
For vaktlagene ved Sarpsborg brannstasjon starter dagen i TV-stua klokka sju, hvor planlagte arbeidsoppgaver og ansvarsfordeling blir gjennomgått.

Hvert lag består av sju personer, som alle har sine definerte roller på skiftet. På laget er det brannmester, underbrannmester, to røykdykkere, sjåfør, formann og kummann. Ved utrykning blir formannen igjen på stasjonen, eller rykker ut med bil nummer to, som ofte kan være tankbil, lift eller ekstra mannskapsbil. Kummannen hjelper til med å koble til vann og slukke. Sjåføren på hvert skift har ansvar for at bilene er i orden og at utstyret er på plass og klart til bruk.

Mens én på laget hopper i bilen og drar for å handle inn brød og pålegg til frokosten, sjekker resten at alle bilene er klare til nye utrykninger. Etter nattens brann må røykdykkerpakkene i førstebilen byttes ut. De tomme luftflaskene tas ut av bilen og settes inn på røykdykkerverkstedet for kontroll og etterfylling av luft. Nye flasker fulle av luft festes i bæremeisene og settes i bilen. Vanntanken fylles med vann, og lys og sirener på bilene blir testet før det bærer opp på kjøkkenet for å spise frokost.

Vaskedag.
Ved frokostbordet løses det verdensproblemer over en lav sko. Samtidig blir dagens vaskejobber fordelt. Fredag er nemlig vaskedag og det er mye å ta fatt på. Den siste tiden har det hopet seg opp med brukte slanger fra tidligere branner og øvelser, i tillegg til sentrumsbrannen noen timer tidligere.

Én etter én fiskes slangene ut av den store, spaghetti-lignende haugen, legges på gulvet i vaskehallen og kobles sammen. Med det store betonggulvet dekket av slanger, blir de sammenkoblede slangene satt under vanntrykk for å avsløre lekkasjer.

Exceptional Talent

VASKEROM: Rent tøy er viktig. Etter en brann kan det sitte igjen farlige partikler i tøyet. Ole Martin Aarum rydder litt i tøyet til de som har vært ute. Etter at branntøy er vasket henges det til tørk i et tørkeskap.

Med det store betonggulvet dekket med slanger, blir de sammenkoblede slangene satt trykk på med vann for å se etter lekkasjer. Noen av slangene har begynt å få en del småhull på et lite område. Området markeres med tape så det skal bli lett å finne det igjen for reparasjon. Før trykket i slangene slippes ut, får de en rask omgang med såpe og høytrykksspyler. Slangene rulles deretter sammen og bæres inn på slangeverkstedet hvor de får tørke og ligge på lager til det er behov for dem.

Med slangene ferdig vasket er det bilenes tur. De kjøres ut av bilhallen og parkeres rett utenfor garasjeporten. En etter en blir bilene kjørt ned til kommunelageret i Torsbekkdalen for å få diesel i tanken, før turen går videre til vaskehallen på brannstasjonen. Mens bilene blir vasket får også gulvet i bilhallen seg en liten omgang av gulvvaskemaskinen. Alt er vasket og klart til nye oppgaver.

Trener mye
På brannstasjonen i Sarpsborg er det i alt fire vaktlag som går døgnvakt. Laget som har vakt på mandag er tilbake for å ta vaskesjauen på fredag. Når det ikke brenner eller er andre presserende oppgaver som må løses, er ukas fire første dager satt av til øvelser. I løpet av april og mai har vaktlagene blant annet øvd på å hogge trær i Kalnesskogen, trent på overflateredning i Glomma og varmdykk på Rygge flyplass.

Øvelsene starter med et teorikurs, som gjerne holdes av en av de ansatte i brannvesenet. Ettersom de ansatte i beredskapen går døgnvakter har noen av dem andre jobber i tillegg. Noen få ved brannvesenet jobber innen skog- og jordbruk og mekaniske yrker, mens de fleste har tidligere jobbet som mekaniker, elektriker eller rørlegger, og har derfor mye kunnskap som kan overføres til kollegaene.

SPAGHETTI: Michael Thøgersen og Gjøran Bjørnsen lemper brukte slanger av planet på pickupen. Slangene må vaskes og gjøres klare til bruk igjen.

TRENING: Det går med en del tid i treningsrommet på stasjonen. Her er Petter Jenseg og Kjell Ivar Gustavsen i gang på apparatene.

BILVASK: Geir Solberg spyler over andrebilen med avfetting og høytryksspyleren. Hver fredag vaskes bilene og fylles med diesel.

"Det å jobbe som brannmann er givende, spesielt å kunne hjelpe folk når de trenger det."

Yngvar de Flon

OVERFLATEREDNING: Jesper Carlander hopper i vannet for å bli reddet opp av Ketil Edvardsen og Lars Davis.

LUFT: De tomme luftflaskene fylles fortløpende med luft etter bruk. Flaskene brannvesenet bruker tåler et trykk på 300 bar.

Øvelsene krever gjerne litt ekstra pakking av utstyr på bilene. Dette kan være ekstra motorsager, ekstra slanger eller annet. Noen kanner med kaffe og noe godt å spise på er selvsagt også viktig å ha med. Brannklær legges i bilene i tilfelle det skulle komme en alarm mens de er borte fra stasjonen.

Øvelse ute
I Kalnesskogen starter de med en sagetest for å se om tennene på motorsagkjedet er slipt riktig, før de går sammen i par og feller trær. Etter en liten grillpause går gutta løs på mer avanserte teknikker. Ett tre blir felt mellom to andre trær og deretter spent opp med vinsj. Ved å stå inne i buen på det oppspente treet sager de seg forsiktig gjennom treet helt til spenningen slipper.I Glomma øver de på å ta hverandre opp av vannet og tester forskjellig utstyr som gummibåter og brett. Liften settes også opp så de kan øve på å få personer fra båten over i liften for å løftes til land.

På Rygge er det flere utfordringer å bryne seg på. På øvingsfeltet ligger en veltet buss med dukker både inni og under. Mannskapenes oppgave er å få dukkene ut av ulykkessonen på sikrest mulig måte. Ved hjelp av løfteputer og jekker blir bussen løftet fra bakken og dukkene reddet. Etter lunsj er det duket for varmdykk og en uanmeldt redningsaksjon i en brennende bil. En liten ekstra utfordring til de som tidligere har jobbet på flyplassen og kjenner bygget godt fra før av.

Spennende
Som ung kan livet som brannmann virke fascinerende, noe som tente Yngvar de Flon.
- Jeg hjalp en som jobbet på stasjonen og ble veldig fascinert av miljøet. Det å jobbe som brannmann er givende, spesielt å kunne hjelpe folk når de trenger det, forteller de Flon.
Også Kai Strand er fornøyd med sitt yrkesvalg.
- Jeg jobbet som yrkesdykker og gikk litt lei. Da jeg så en ledig stilling søkte jeg på jobben og har aldri angret siden. Dette er drømmejobben, medgir den rutinerte brannmannen.

Sosialt samhold
Når øvelser, branner og redningsaksjoner er ferdige og mannskapene er tilbake på stasjonen, er det stort sett trening, avslapping og rapportskriving som står på programmet. På brannstasjonen er det eget treningsrom med apparater og en gymsal. En sal som ofte benyttes til legendariske innebandykamper – ikke på grunn av sportslig nivå, men på grunn av høy intensitet og farlig spill med påfølgende idrettsskader. I TV-stua er det titt og ofte sport eller nyheter som står på.

MASKETESTING: Røykdykkerne har kommunikasjonssystem i maskene. Petter Jenseg, Peter Gustafsson og Robert Goodwin tester at alt er i orden og at de kan høre hverandre.

- Det sosiale samholdet og tryggheten mellom gutta er nesten like viktig å vedlikeholde som den fysiske og praktiske treningen. I gitte situasjoner kan brannmannskapenes liv være avhengig av at kollegene gjør de rette valgene og foretar seg de rette handlingene, ofte under sterkt fysisk og psykisk press, sier brannsjef Bjørn Aage Sørensen.
- I en sånn jobb må det være både takhøyde, trygghet og gjensidig respekt. Derfor legger vi vekt på at øvelsene våre, den fysiske treningen og de felles måltidene ikke bare er en dyd av nødvendighet for å utføre en fysisk krevende jobb, men også bidrar til å bygge miljø, identitet og samhold innad i lagene.
- Å være brannmann er en veldig spesiell jobb, som stiller store krav til både fysiske og menneskelige kvaliteter, Belønningen kommer hver gang vi kan bidra til å redde liv eller verdier - eller rett og slett hjelpe noen som har kommet i en uforutsett og krevende situasjon. Det er kanskje også forklaringen på hvorfor brannfolk elsker jobben sin og gjerne holder ut i år etter år, sier Bjørn Aage Sørensen.

Mannsdominert
I brannyrket er det veldig få jenter som jobber i beredskapen. Antall kvinnelige søkere har tatt seg opp og brannsjefen tror det vil være flere kvinner i beredskapen i framtiden.
- Vi ser at flere jenter søker, men mange er dessverre ikke godt nok kvalifisert. Noe som er litt synd, for jeg tror det ville vært sunt med jenter i beredskapen. De har vels så gode måter å løse ting på, mener Sørensen.

Veien til brannyrket begynner for de fleste med en jobb i deltidsbrannvesen og på brannskolen. De som er ferdig der søker så på heltidsjobber. Mange har også kommet veien gjennom Forsvaret. Men annen utdanning anbefales i tillegg.
- Det er mange søkere til få jobber, så det kan være greit å ha noe i bakhånd, mener brannsjefen.

KLARGJØRING: Førstebilen fylles med vann og utstyret sjekkes for å se at alt er på plass og i orden.

VASK: Etter å ha rotet rundt i brannruiner er det vikti å få spylt bort sot som kan inneholde skadelige stoffer.

Viktig å forebygge
Den viktigste oppgaven for brannvesenet er å bidra til at ulykkene ikke skjer. Forebyggende avdeling ved Sarpsborg brannvesen jobber med tilsyn, informasjon og andre preventive tiltak. Avdelingen foretar jevnlig tilsyn på 362 såkalte særskilte brannobjekter i Sarpsborg. Dette dreier seg om utesteder, kjøpesentre og bedrifter, i tillegg til institusjoner og skoler. Avdelingen holder også kurs og øvelser for statlige, kommunale og private virksomheter. I tillegg har de saksbehandling av fyrverkerisøknader og jobber også tett med kommunens byggesakavdeling på større bygg.

De nasjonale aksjonsdagene, som "Aksjon boligbrann" og "Åpen brannstasjon", er også viktige tiltak i det forebyggende arbeidet. Åpen brannstasjon er spesielt populært i Sarpsborg, noe leder for forebyggende avdeling, Lars Erik Gutubakken kan bekrefte.
- Det er bestandig mye folk innom brannstasjonen disse dagene, og det er jo morsomme og givende arrangementer. En annen populær kursaktivitet er også opplegget vi har med sjetteklassene i kommunen. Hvert år inviterer vi alle sjetteklassingene i kommunen til stasjonen og gir dem grunnleggende opplæring i brannsikkerhet. Det blir stadig mer elektronisk utstyr i hjemmene, og det er viktig å lære barn og ungdom hvordan de skal behandle utstyr som mobilladere, tv-spill og så videre, sier Gutubakken.

Feierne sorterer også under brannstasjonen, og er de som i løpet av året treffer flest av kommunens innbyggere. I løpet av ett år skal 14.300 piper feies, i tillegg til 4.500 tilsyn i boliger med skorstein og ildsted. På tilsyn er det ikke bare skorstein og ildsted som blir sjekket, men også slukkeutstyr, rømingsforhold og ikke minst røykvarslere. Et tidlig varsel ved brann i huset er viktig for å kunne redde liv. Derfor anbefales det å ha seriekoblede røykvarslere slik at alle varslerne uler hvis en utløses.

- Vi prøver å utnytte folkene våre på tvers av avdelingene når det er praktisk eller nødvendig, sier Lars Erik Gutubakken.
- På både kurs og opplæring legges forholdene til rette for de som har lyst til å gjøre mer. Hvis beredskap skulle trenge hjelp, kan nå fire av feierne og én fra forebyggende avdeling være med å røykdykke. Dette er med på å gjøre jobben mer variert og interessant, og bidrar også til å øke beredskapen og kapasiteten når det virkelig gjelder, avslutter Gutubakken.


UTRYKNING: Alarmen går på stasjonen og gutta er raske med å få på seg utrykningstøyet. Denne gang var det bare en automatisk alarm som kunne nullstilles før de returnerte tilbake til stasjonen.

"Å være brannmann er en veldig spesiel jobb som stiller store krav til både fysiske og menneskelige kvaliteter."

Bjørn Aage Sørensen, brannsjef

Bildegalleri

50 bilder / Feature
  • 92 80 63 22
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.